1,3 millioner nordmenn kan miste utbytte

– Det er veldig, veldig trist om dette forsvinner, sier Arne Røyland til Nettavisen.

Røyland og hans samboer er begge lojale kunder av Sparebanken Norge og har alle kontoer og lån der. En gang i året kommer meldingen om kundeutbytte. For Røyland og hans familie på fem er det snakk om rundt 15.000 kroner.

Bakgrunnen er en utredning fra Sparebankutvalget, som anbefaler å fjerne kundeutbyttet.

– Det kan bety at 1,3 millioner nordmenn mister kundeutbyttet. Nå har de litt bedre råd på grunn av utbyttet, så det er veldig uklokt å fjerne dette nå, sier Jan-Erik Kjerpeseth, administrerende direktør i Sparebanken Norge til Nettavisen.

– Kommer godt med

– Meldingen om at de tar dette bort er trist. Dette skaper tilhørighet og mersmak, Det er en bank som ser deg og tar vare på deg. Vi har en fast kunderådgiver, og får raske tilbakemeldinger og gode svar, sier bankkunden Røyland.

Han legger ikke skjul på at pengene kommer godt med:

– Kundeutbyttet kommer når utgiftene ofte er på det høyeste. Så det kan hjelpe til med ferie., små småinvesteringer, eller det kommer godt med i matbudsjettet og familedriften generelt, sier Røyland.

Snart skal Stortinget ta stilling til hva som skal skje med Røyland og 1,3 andre norske bankkunder. Et utvalg har nemlig gått inn for å endre reglene hvor hvordan bankene drives, og det kan føre til at de ikke lenger får lov til å dele ut utbytte.

Les også:

Les også: Ikkje gjer som utvalet seier, Jens

Må følge europeiske krav

Sparebankutvalget har sett på hvordan norske sparebanker er bygget opp økonomisk.

Målet er å gjøre reglene enklere og sørge for at bankene følger europeiske krav.

For lederen av Sparebankutvalget, professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI, er saken krystallklar:

– Kundeutbytte er i praksis et markedsføringstiltak som går på bekostning av allmennheten. For hver krone som gis i utbytte til kundene, kommer det én krone mindre til allmennyttige formål, påpeker Bråthen.

Han advarer sterkt mot de samfunnsmessige konsekvensene av ordningen:

– Det er snakk om enorme summer som vil falle bort; gaver fra sparebankene utgjør mer enn fem ganger så mye som det tippemidlene bidrar med. Festivaler og idrettslag over hele landet er avhengige av disse midlene, men nå står vi i fare for at store summer til frivilligheten forsvinner.

— Disse midlene er selve livsnerven for aktivitet over hele det ganske land; alt fra løypelag og kultur til forskning, utdanning og idrett – inkludert barne- og ungdomsidrett og festivaler – er helt avhengige av denne støtten for å kunne eksistere, slår professoren fast.

– Alternativet er Oslo Børs

Mange sparebanker og sparebankstiftelser gir ofte bort penger til alt fra lokale fotballag til kulturhus. Blant annet eies DNB delvis av Sparebankstiftelsen DNB, som har delt ut over 13 milliarder kroner til allmennyttige formål siden 2002. DNB er en av bankene som ikke gir ut kundeutbytte.

Et av argumentene for å fjerne utbytte-muligheten er altså at det da kommer mindre midler til frivillige.

Men dette har ikke støtte i faktiske tall, mener Jan Erik Kjerpeseth, administrerende direktør i Sparebanken Norge:

– Tallene viser at alternativet til kundeutbytte i mange banker er at pengene puttes inn i stiftelser som investerer pengene på Oslo Børs.

Han frykter det er mye som står på spill:

– Det er ingen politisk oppside her, og dette er heller ikke politisk smart. Dette er et av få særtrekk sparebankene har. De store forretningsbankene har andre særtrekk, som blant annet billigere finansiering i pengemarkedet. Vi må hente penger i kapitalmarkedet, det må vi for å kunne låne ut. Alle kan ikke konkurrere på de stores premisser. Da forsvinner mangfoldet.

– Vil forsvinne

Kjerpeseth mener utvalgets innstilling er svært negativ for sparebankene:

– I dag har vi et mangfoldig bankvesen. Sparebankene har vært vitale i 200 år med sine særegenheter, mens de store nordiske bankene har sine fortrinn. Dette har fungert veldig godt side om side i mange år. Hvis sparebankene blir aksjebanker, som det legges opp til i er sparebankutvalgets innstilling, viser erfaringen fra Europa at sparebankene sakte, men sikkert vil forsvinne.

Kjerpeseth er ikke med på at kundeutbytte går utover frivilligheten:

– Det er ikke en motsetning i dette. Da ordningen med kundeutbytte ble innført i 2009, delte sparebankene samlet ut rundt en halv milliard kroner i gaver. I 2025 er gavebeløpet økt til om lag 5,5 milliarder kroner. Det er elleve ganger så mye. Tallene viser ingen sammenheng mellom kundeutbytte og svekket allmennyttig virksomhet.

Kjøper ikke forklaringen

Utvalgsleder Bråthen kjøper imidlertid ikke denne forklaringen, og frykter en snøballeffekt i bransjen:

— Hvis det ikke settes en stopper for denne utviklingen, vil de resterende 60–70 sparebankene tvinges til å følge etter for å beholde markedsandeler, og da forsvinner det økonomiske fundamentet for lokalt kulturliv og idrett, advarer han.

Renter Bråthen mener dessuten bankene skyver kundene foran seg for å forsvare praksisen:

— Det er et paradoks at man kaller det en fordel for kundene; hvis banken virkelig ønsket å prioritere kundene sine, kunne de heller satt ned utlånsrenten i stedet for å tappe potten til allmennyttige formål. Hvis Kjerpeseth er så opptatt av kundene, kan han heller sette ned renten, tordner Bråthen.

Renter

– Kommer kundeutbytte istedenfor gode renter?

– Alle undersøkelser viser at rentene i banker med og uten kundeutbytte er omtrent like. I tillegg gis det jo maks for lån på 2 millioner for enkeltpersoner eller 4 millioner for par. Kundeutbytte er dermed også sosialt innrettet, sier Kjerpeseth.

Han sikter da til at personer med god nok økonomi til å ha unormalt høye lån, ikke kan hente ut mer utbytte enn kunder med vanlige lånebeløp. Kjerpeseth frykter mindre mangfold og konkurranse i norsk bankvesen, altså at til slutt vi står igjen med noen få store banker.

– Hvis utvalgets innstilling blir implementert, vil vi få betydelig mindre mangfold i Norge i løpet av fem til ti år. Det er dette som står på spill nå.