Står fjellstøtt tross skandaler i fleng

Hele én av tre nordmenn er blitt mer positive til kongehuset etter fotball-VM i sommer. Det viser en måling som analysebyrået InFact har gjort for Nettavisen.

Hele 28,8 prosent av de spurte svarer at de er blitt mer positive til kongehuset, noe som må sies å være et oppsiktsvekkende høyt tall med tanke på de motbakkene som kongehuset har hatt det siste året.

Kongelige skjær i sjøen

Vi nevner i fleng: Voldstiltalen mot Marius Borg Høiby, kronprinsesse Mette Marit og hennes omgang med overgrepsdømte Jeffrey Epstein, prinsesse Märtha Louise og Durek som gjorde bryllupet til en kommersiell fest, og sist men ikke minst lungetransplantasjonen til kronprinsesse Mette Marit.

Hvis en politiker, et politisk parti eller en stor bedrift hadde stått i stormen som kongehuset har opplevd de siste årene, ville tilliten høyst sannsynlig ha kollapset. Så kan man spørre seg hva som gjør at kongehuset skiller seg så markant ut fra alle andre institusjoner.

Familie, ikke bedrift

Når kongehuset, på tross av alle skandaler og alvorlige hendelser, likevel står fjellstøtt, skyldes det at de ikke opererer etter den samme logikken som mange andre samfunnsinstitusjoner.

Det ene er at kongehuset, i større grad enn en bedrift, blir sett på som en familie. Dermed vurderer man kongehuset ut fra en familielogikk heller enn en maktlogikk. Når skandaler som tiltalen mot Marius Borg Høiby eller de kommersielle overtrampene gjort av prinsesse Märtha Louise skjer, ser ikke befolkningen nødvendigvis konturene av en korrupt institusjon. I stedet ser man en familie som sliter med problemer som rus, psykisk helse og manglende grensesetting. Og dette er problemer som mange andre norske familier også sliter med.

I tillegg kan det henge sammen med hvem vi ser på som bærere av den kongelige eden. Befolkningen ser ut til å skille skarpt mellom institusjonens kjerne, som kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, og den mer perifere delen av kongehuset. Som Durek og Märtha Louise.

Så lenge medlemmene av kjernen utfører sine konstitusjonelle plikter med verdighet og lever opp til mottoet «Alt for Norge», tåler vi at det slår sprekker i utkantene. Oppslutningen om kongehuset er knyttet til gjerningene til kongen og dronningen, ikke til hva barnebarna eller svigersønnen deres gjør.

På lag med folket

I undersøkelsen til InFact blir det også stilt spørsmål om nordmenn synes det er greit at kronprinsparet har private inntekter fra utleie av boliger, blant annet på Skaugum, i tillegg til at de mottar apanasje fra staten. Her svarer over halvparten av de spurte at de synes det er greit, mens én av tre mener at det ikke er greit.

Dette svaret viser en litt pussig side ved nordmenn. Det er greit at folk er rike så lenge pengene kommer fra staten. Tjener man dem selv derimot, blir det ikke sett like blidt på.

Nordmenn ser ut til å like kongehuset best når det viser seg fra sin folkelige side. Kong Olav tok trikken til Voksenkollen under oljekrisen i 1973. Kronprins Haakon og kronprinsbarna rodde på slottsplassen sammen med fotballandslaget etter fotball- VM sommeren 2026. For kongehuset ble kvelden med fotballandslaget på slottsplassen en gedigen pr-suksess.

Koblingen mellom kongehuset og norsk idrett har vært sterk i alle år. Knapt noen europeisk konge har vært mer opptatt av folkesport enn vår egen kong Harald, så da kongehuset og VM-heltene slo seg sammen på slottsplassen skulle det mer enn en grov tiltale og en Epstein-skandale til for å ødelegge idyllen.

Et anker i en urolig tid

Dette viser at kongehuset ikke lever fra nyhetssyklus til nyhetssyklus slik mange bedrifter og organisasjoner gjør. Legitimiteten deres kan beskrives både som historisk og emosjonell. Lojaliteten til kongehuset er bygget opp over flere generasjoner: Fra kong Haakons «Nei» i 1940, via kong Olav på trikken i 1973, til kong Haralds samlende taler om inkludering og mangfold etter drapene på Utøya i 2011, til kronprinsfamiliens roing med fotballheltene på slottsplassen.

Dette har skapt et massivt tillitsfond blant nordmenn flest. Tilliten til kongehuset svekkes med andre ord ikke av én enkeltsak. Den vil først forvitre dersom helheten slutter å gi oss mening over lang tid.

Trenger slike samlende symboler

En skal heller ikke se bort fra at kongehuset kan levere en følelse av tilhørighet og fellesskap i en tid hvor mange har behov for samlende symboler. Med krig i Europa, polarisering og økonomisk uro, er kongehuset en stabil faktor som hever seg over politiske maktkamper og krangler om verdier.

Kongehuset representerer en stabilitet og kontinuitet som få andre institusjoner kan vise til.

Kongehuset overlever med andre ord ikke på tross av skandalene, men fordi symbolverdien til kongehuset veier tyngre enn skuffelsen over feiltrinnene til enkeltmedlemmer.

Når alt kommer til alt, handler det kanskje rett og slett om at vi nordmenn er et pragmatisk folkeslag. Vi vet at ingen familier er perfekte, ikke engang den som har adresse på Skaugum eller på slottet.

Eller for å si det på en folkelig måte:

Hvis man ser på kongefamilien som en folkevognbuss, så tåler vi utrolig mye støy fra baksetet så lenge vi har full tillit til de som sitter bak rattet.